Om Post- og Kongeveiene fra Christiania til Stavanger

GENERELT OM DET GAMLE POSTVEISYSTEMET

Postverket ble opprettet av Kong Christian IV i 1647. Frakten av post krevde veier, og disse ble bygget på strekningene Christiania- Kongsberg (sølvveien), Christiania-Trondheim, Trondheim-Vardøhus, Christiania-Bergen og Christiania-Stavanger.

Veistandarden var svært varierende. Byggingen fulgte «det franske prinsipp»: mest mulig rett fram! –ofte bratt opp og bratt ned. Dagens E18 og E39 følger stort sett den opprinnelige traseen.

Enkelte gårder ble utvalgt som postgårder. Disse måtte stille med postkarer som fraktet posten videre etter et stafettsystem til neste postgård. Gårdene var ikke «poståpnerier». Bøndene skulle kjøre/gå/ri/seile/ro posten, uten opphold, videre til neste postgård ca 1 landmil (11,3 km) unna. Strekningen Christiania til Stavanger er ca 592 km. Postverket opprettet 54 postetapper. Flere steder/etapper samarbeidet flere gårder om frakten. Veiene ble omlagt flere ganger, mest grunnleggende i 1689. Kartdataene i denne artikkelen er basert på kart fra 1733, 1785 og 1830. Veien gikk sammenhengende med avstikkere/bipostruter til byene langs ruten. Bipostrutene er ikke regnet inn i hovedstrekningen på 592 km.

Postverket regnet at postbæreren skulle bruke 1-2 timer på sin etappe. De fikk kompensasjon med bl.a. at de slapp militærtjeneste.

Fra 1789 ble det gjennomført en betydelig bedringer slik at veiene ble kjørbare med vogn. Det ble brukt mange navn på veiene: ridevei, kirkevei, bygdevei, pilegrimsvei, festningsvei, Kongevei, m.fl. Postruten er kjent under flere navn. Gjennom Vestfold brukes navnet Kongevei, gjennom Agderfylkene Vestlandske hovedvei eller Vestlandsruten etter at den ble kjørbar. Tidligere ble den bare kalt Postveien. Dette navnet finner man i dag på flere skilt og er kjent av lokalbefolkningen.

Ved Postverkets etablering ble opprettet 13 postkontorer i Norge, de fleste langs Vestlandsruten: Bragernes, Kongsberg, Tønsberg, Larvik, Skien, Christiansand og Stavanger. Senere tilkom Brevik, Kragerø, Risør og Arendal. Hovedruten gikk utenom disse postkontorene. Det var opprettet steder hvor posten ble fordelt og brakt til det aktuelle postkontor: på Søndeled, f.eks. ble post til Risør tatt ut og sendt dit som bipostrute, før postkjøreren dro videre.

Veiene i Vestfold fulgte raet og var etablert som kjøreveier før 1647, sannsynligvis fordi grevene i Jarlsberg og Larvik (Laurvig) trengte veier til vanlig ferdsel. Fra Larvik ble posten først fraktet til Skien av postgårdene Håvaldsrød, Gutterød, Torp og Lerungen i Brunlanes og langs fjordene til gårdene Høya, Auan, Ramberg, Sandøy til postkontor i Stathelle og Brevik. Fra 1689 ble ruten lagt om. Brevik ble hovedpostkontor og ruten til Skien ble bipostrute. Posten ble da seilt over til Brevik fra Helgeroa.

Nummereringen av etappene er gjort som en orientering om hvor i ruta man befinner seg. (Forfatteren er ansvarlig for nummerering og eventuelle feil.)

Etappene blir syklet og registrert av flere personer. Etapper som er syklet blir angitt i denne oversikten med link til den aktuelle artikkelen. Etappene har postgårdene som start og mål.

Christiania til Bragernes ble følgende postgårder opprettet: 6 etapper

1: Frogner
2: Ramstad
3: Asker
4: Fire Ødegårder delte frakten videre: Heia/Ulven/Rype/Stabekk
5: Nordre Haskvold/Gommerud/Sandaker
6: Bragernes postkontor

Bragernes til Larvik/Helgeroa: Etappene 7 – 19

7: Knive/ Bakke
8: Mellom Rævo/Søndre Rævo i Sande
9: Hvitstein/ Rambo like nord for Holmestrand. Holmestrands innbyggere opprettet selv en bipostrute til et lite poståpneri
10: Skog/Haugtuft i Våle
11: Fire små gårder kalt Bjune
12: Tønsberg postkontor
13: Oserød/Ramsun
14: Bjørnum
15: Ringdal
16: Hovland
17: Larvik postkontor
18: Håvaldsrød/Gutterød
19: Torp/Lerungen/ Helgeroa
20: Fra Helgeroa ble posten dels fraktet mellom øyene, dels seil til Brevik postkontor

Kilder: