Om Post- og Kongeveiene fra Christiania til Stavanger

GENERELT OM DET GAMLE POSTVEISYSTEMET

Postverket ble opprettet av Kong Christian IV i 1647. Frakten av post krevde veier, og disse ble bygget på strekningene Christiania-Kongsberg (sølvveien), Christiania-Trondheim, Trondheim-Vardøhus, Christiania-Bergen og Christiania-Stavanger.

Veistandarden var svært varierende. Byggingen fulgte «det franske prinsipp»: Mest mulig rett fram! – ofte bratt opp og bratt ned.

Utvalgte gårder ble utpekt som postgårder. Som kompensasjon slapp de bl.a. militærtjeneste, veibygging og veivedlikehold. I Norge var det 60.000 gårder på den tiden, men bare 225 postgårder.

Bøndene skulle kjøre/gå/ri/seile/ro posten, uten opphold, videre til neste postgård 1-1 ½ landmil (11 - 17 km) unna. Strekningen Christiania til Stavanger er ca 592 km. Postverket opprettet 54 postetapper. Flere steder samarbeidet flere postgårder om frakten. Fra 1859 ble det  omfattende endring av gårdsstrukturen i Norge ved Jordskifteloven. Da ble mange gårdstun splittet og de mange små jordlappene ble samlet eller skiftet slik at den enkelte bonde fikk jord ett sted. Dette medførte sannsy ligvis at mange måtte flytte hus etter jorda. Dette kan ha medført at de postgårdene som "samarbeider" etter våre opplysninger, lå samlet i gårdstun ved etableringen av Postverket i 1647.

Veiene ble omlagt flere ganger, mest grunnleggende i 1689. Kartdataene i denne artikkelen er basert på kart fra 1733, 1785 og 1830. Veien gikk sammenhengende med avstikkere/bipostruter til byene langs ruten. Bipostrutene er ikke regnet inn i hovedstrekningen på 592 km.

Postverket regnet at postbæreren skulle bruke 1-2 timer på sin etappe. De fikk kompensasjon med bl.a. at de slapp militærtjeneste og skyssplikt.

Fra 1789 ble det gjennomført en betydelig bedringer slik at veiene ble kjørbare med vogn. Det ble brukt mange navn på veiene: ridevei, kirkevei, bygdevei, pilegrimsvei, festningsvei, Kongevei, m.fl. Postruten er kjent under flere navn. Gjennom Vestfold brukes navnet Kongevei, gjennom Agderfylkene Vestlandske hovedvei eller Vestlandsruten etter at den ble kjørbar. Tidligere ble den bare kalt Postveien. Dette navnet finner man i dag på flere skilt og er kjent av lokalbefolkningen.

Ved Postverkets etablering ble opprettet 13 postkontorer i Norge, de fleste langs Vestlandsruten: Bragernes, Kongsberg, Tønsberg, Larvik, Skien, Christiansand og Stavanger. Senere tilkom Brevik, Kragerø, Risør og Arendal. Hovedruten gikk utenom disse postkontorene. Det var opprettet steder hvor posten ble fordelt og brakt til det aktuelle postkontor: på Søndeled, f.eks. ble post til Risør tatt ut og sendt dit som bipostrute, før postkjøreren dro videre.

Les videre om "Postetappene og postgårdenes utfordringer"

Kilder: